Kreft og Alzheimer

Kreft og Alzheimer.....

Tenk deg en mor med dødelig kreft på sitt siste og en far med moderat/alvorlig Alzheimer.... Vet dere hvor JÆVLIG det er???

Min mor sliter med en sykdom som spiser henne innenifra, hun ser ut som en konsentrasjonsfange. Tynn, utmagret, en veldig synlig sykdom.
Min far sliter med Alzheimer som og spiser han innenifra, men kan ikke sees på utsiden. Han ser frisk og sunn ut.

Sitter her, de siste dagene til min mor, bare venter.....min far blir verre og verre. Huset "invaderes" av familie, hjelpepleiere og spesialister, dette takler begge to på forskjellige måter. Min mor blir sliten utad, min far innad.

Min mor har en sorg på utsiden som hun formidler, sorg over tap av støtte fra ektemann, sin livsledsager og store kjærlighet. Frykt for å forlate mann, barn og barnebarn.
Min far har en sorg på innsiden som han ikke klarer å formidle, tap av sin trygge støtte i hverdagen, sitt livs store kjærlighet. Frykt for hva som skjer i fremtiden.


Sårbarhet, sjalusi, fortvilelse, forvirring, misforståelser, krangling..., stikkord som  beskriver hverdagen her og nå.

Hvordan trøster man????