Død..
Min mor sovnet inn kl 00.44 fredag 24 januar med familien rundt seg. Min bror, søster, tante og demente far satt ved hennes seng, akkurat som hun ønsket. Min far fikk nok ikke med seg hva som skjedde, han vet bare at min mor er borte, noe hun har vært mye den siste tiden.
Neste dag; "Hvor er mamma?", vi sitter med en sorg, ikke bare over å ha mistet mamma, men og pappa. Hvordan sørge når pappa ikke forstår??? Han er frustrert, sint, lei seg og aggressiv fordi livet hans har endret seg. Vi, barna, får alle problemene. Hvordan har min mamma klart dette de siste årene???
mandag 10. februar 2014
lørdag 18. januar 2014
Kreft og Alzheimer
Kreft og Alzheimer.....
Tenk deg en mor med dødelig kreft på sitt siste og en far med moderat/alvorlig Alzheimer.... Vet dere hvor JÆVLIG det er???
Min mor sliter med en sykdom som spiser henne innenifra, hun ser ut som en konsentrasjonsfange. Tynn, utmagret, en veldig synlig sykdom.
Min far sliter med Alzheimer som og spiser han innenifra, men kan ikke sees på utsiden. Han ser frisk og sunn ut.
Sitter her, de siste dagene til min mor, bare venter.....min far blir verre og verre. Huset "invaderes" av familie, hjelpepleiere og spesialister, dette takler begge to på forskjellige måter. Min mor blir sliten utad, min far innad.
Min mor har en sorg på utsiden som hun formidler, sorg over tap av støtte fra ektemann, sin livsledsager og store kjærlighet. Frykt for å forlate mann, barn og barnebarn.
Min far har en sorg på innsiden som han ikke klarer å formidle, tap av sin trygge støtte i hverdagen, sitt livs store kjærlighet. Frykt for hva som skjer i fremtiden.
Sårbarhet, sjalusi, fortvilelse, forvirring, misforståelser, krangling..., stikkord som beskriver hverdagen her og nå.
Hvordan trøster man????
Tenk deg en mor med dødelig kreft på sitt siste og en far med moderat/alvorlig Alzheimer.... Vet dere hvor JÆVLIG det er???
Min mor sliter med en sykdom som spiser henne innenifra, hun ser ut som en konsentrasjonsfange. Tynn, utmagret, en veldig synlig sykdom.
Min far sliter med Alzheimer som og spiser han innenifra, men kan ikke sees på utsiden. Han ser frisk og sunn ut.
Sitter her, de siste dagene til min mor, bare venter.....min far blir verre og verre. Huset "invaderes" av familie, hjelpepleiere og spesialister, dette takler begge to på forskjellige måter. Min mor blir sliten utad, min far innad.
Min mor har en sorg på utsiden som hun formidler, sorg over tap av støtte fra ektemann, sin livsledsager og store kjærlighet. Frykt for å forlate mann, barn og barnebarn.
Min far har en sorg på innsiden som han ikke klarer å formidle, tap av sin trygge støtte i hverdagen, sitt livs store kjærlighet. Frykt for hva som skjer i fremtiden.
Sårbarhet, sjalusi, fortvilelse, forvirring, misforståelser, krangling..., stikkord som beskriver hverdagen her og nå.
Hvordan trøster man????
onsdag 26. november 2008
fredag 15. august 2008
Plutselig tilbake
Vi står midt i oppussing av hele underetasjen på huset vårt, kommer snart tilbake med bilder. Har selvfølgelig glemt før bilder, men skal sjekke om jeg har noen gamle som kan legges ut.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)